Water

The difference between drowning and water-poisoning by overdrinking is what side of the water you are on.

"Tanker om kreativitet"

Et essay av Tommy Meyer i fordypningskurset Exploring Creativity ved AHO


I løpet av fordypningskurset Exploring Creativity har jeg gjort meg en rekke tanker om kreativitetens vesen. Dette essayet er et forsøk på å samle og skape en forbindelse mellom noen av disse tankene.



Når jeg tenker på fantasi ser jeg for meg en horisontal linje. En linje som løper fra venstre mot høyre og som blir til mens man ser på den. Nesten som en tekstlinje egentlig. Så lenge det ikke stilles krav til fantasien vil den fortsette i en rett linje.Dersom det oppstår problem som bør løses eller en løsning som bør forbedres vil det påvirke fantasien. Det står et problem midt i veien og det er ikke mulig for fantasien å slippe forbi for egen motor. For at fantasien skal kunne fortsette i sin rette linje må den altså løfte seg oppover slik at den slipper forbi problemet. For å løfte seg opp krever linjen en muskel, og denne muskelen er kreativiteten.

Kreativiteten oppstår først når vi definerer en utfordring eller et behov. Idet noe oppleves som en utfordring vil det kunne oppstå kreativitet men uten motstand vil det kun oppstå fantasi. Det er selve motstanden (dissonansen) som er kreativitetens næring. Uten næring vil ikke kreativiteten fungere normalt. Idet et problem er løst og følelsen av dissonans opphører vil altså kreativiteten slutte å eksistere. Den vil fortsette som fantasi som løper i en rett horisontal linje fra venstre mot høyre, og den vil fortsette i en rett linje helt til det dukker opp en ny utfordring. Kreativitet kan kun brukes til å løse et problem eller til å forbedre en eksisterende løsning.

I overført betydning kan vi velge å forstå kreativitet ved hjelp av Newtons første lov: ”Om summen av krefter som virker på et legeme er lik null har ikke legemet noen akselerasjon”. Dersom Newton hadde vært industridesignstudent med Exploring Creativity som fordypningskurs kunne loven hans like gjerne ha vært ”Dersom fantasien ikke utsettes for en utfordring vil det ikke oppstå kreativitet”.

Fantasi og kreativitet henger altså sammen i nebb og hale men er ikke nødvendigvis avhengige av hverandre. Det som skiller dem fra hverandre er blant annet at fantasi kan være relativt autonom mens kreativitet er mer avhengig av næring. Denne næringen kan for eksempel være en utfordring eller problemet som beskrives i et brief, eller så kan man finne utfordringen i selve prosessen man befinner seg i. Noen deler av et prosjekt er som regel vanskeligere enn andre, og det er først og fremst i møtet med de største utfordringene at vi har behov for hjelpemiddel – de kreative metodene.

Hva er så de største utfordringene i selve utviklingen i et designprosjekt? Dialektisk sett så er målet og utfordringen å komme fram til en syntese.



Tesen er fantasien, den første og ukritiske ideen, mens antitesen er vurderingen av den første ideen. Antitesen er altså problemet som får fantasien til å stoppe opp, og vi kan derfor se på antitesen som den utfordringen som gir kreativiteten næring. Men fordi antitesen er en del av en pågående prosess så har prosessen i seg selv behov for et brief. Dette briefet er den kreative metoden som vi lærer om på kurset og utgjør dermed et fjerde ledd i dialektikken: tese – antitese – metode – syntese. De kreative metodene er altså det verktøyet vi kan bruke for å komme oss fra kritikken av den impulsive ideen til åpenbaringen av den briljante løsningen.



Dersom vi ikke benytter oss av kreative metoder for å komme oss fra antitesen til syntesen er sjansen stor for at vi vil ende opp med en ny tese – en ny intuitiv ide uten forankring i den allerede gjennomførte prosessen eller en gjentakelse av den opprinnelige ideen. Den kreative metoden kan altså brukes som et brief i prosessen og en føring for den videre utviklingen.

En føring er stort sett det samme som en begrensning av mulige løsninger og tidspunktet for når føringen legges er avgjørende for løsningen man kommer fram til. Man har større mulighet til å styre løsningen jo tidligere i prosessen man legger føringene. Jo seinere i prosessen man legger føringene desto mindre mulighet har man til å påvirke løsningen, men samtidig gir dette en større sjanse til å oppdage en uventet løsning.

Ytterpunktene i denne glidende skalaen kan beskrives ved hjelp av forskjellen mellom design og kunst. De to har mange likhetstrekk, men en vesentlig forskjell er tidspunktet for når klienten kommer inn i bildet. Designeren møter oppdragsgiveren i forkant av prosjektet mens kunstneren normalt jobber fram et produkt før kjøperen kommer inn i bildet. Resultat av både kunst og design kan være den samme løsningen, men i designprosessen er løsningen en besvarelse mens kunsten er en oppdagelse. Forskjellen ligger altså i løsningens hensikt i forhold til en definert oppgave.

Spørsmålet er derfor hva man ønsker å få ut av en prosess. Dersom man ønsker å finne uventede løsninger kan det være en fordel å legge føringene mot slutten av prosessen, mens hvis man ønsker færre overraskelser kan det lønne seg å legge føringene i begynnelsen av prosessen.
Gitt at en overraskende løsning også er en forventet løsning dersom det er forventet at løsningen skal være overraskende, kan vi påstå at de færreste oppdragsgivere ønsker seg overraskelser. Nettopp derfor blir de fleste føringene lagt i begynnelsen av prosjektet.

Dersom man putter en loppe i et glass og sette på lokket vil den, etter en stund, justere hoppehøyden slik at den ikke stanger hodet sitt i lokket. Når man tar av lokket etter en stund vil loppen fortsette å hoppe med redusert høyde. Den vil altså ikke være i stand til å hoppe høyere enn de begrensningene den har blitt vant til.
Som designer hender det at man føler at kreativiteten kveles fordi føringene blir for sterke eller fordi en oppgave beskrives ved hjelp av løsningen. En av designerens viktigste oppgaver er derfor å påse at kreativiteten ikke kveles av føringene som blir gitt. En metode er å starte prosessen før oppdraget gis slik at man undersøker mulighetene (etablerer en tese) før føringene (antitesen) legges.

Spørsmål om føringer og begrensninger er rett og slett et spørsmål om frihet, og frihet er som regel et spørsmål om følelse. Flere av gjesteforeleserne på fordypningskurset har snakket om behovet de har for frihet når de arbeider, og at dette behovet er årsaken til at de arbeider frilans i stedet for å velge fast ansettelse. Underforstått anses altså en fast arbeidsgiver som en trussel for friheten og kreativiteten i arbeidet, mens frilansarbeidet lar kreativiteten blomstre fritt.
I virkeligheten er det et spørsmål om hvilke metoder man benytter i arbeidet man utfører og hvordan man oppfattes i markedet. Man konkurrerer om de samme kundene og oppdragene enten man er frilans eller fast ansatt, så dersom man arbeider som frilans har man derfor et like stort behov for å være tydelig i det man driver med for at markedet skal oppfatte hva du driver med og dermed være i stand til å se verdien av det du gjør. Dersom man ikke er tydelig og ensrettet vil ikke markedet være i stand til å oppfatte deg, og dersom du ikke blir oppfattet blir du ikke engasjert.

Den kreative metoden er et hjelpemiddel for å gjøre oss til en konstant verdi i et regnestykke. Når designeren er en utøver av aksepterte kreative metoder vil arbeidsgiveren lettere kunne vurdere om han er i stand til å utføre oppgavene på en måte som passer firmaet. Ved å ansette designere som kan og benytter kreative metoder reduserer han risikoen for overraskelser.
Vi skal imidlertid være klar over at jo mer man lar den kreative prosessen ta over for individuelle ambisjoner desto mer fjerner vi oss fra kreativitet og nærmer oss problemløsing. Forskjellen mellom kreativitet og problemløsing er at kreativitet er problemfokusert mens problemløsing er løsningsfokusert.

En oppdragsgiver er som regel mest interessert i en problemløsing. Problemløsing kjennetegnes først og fremst ved at prosessen beskrives ved hjelp av løsningen.
Kreativitet har en mye større åpenhet i forhold til løsningen. Man har definert et problem og beskriver problemet for å finne en løsning. Man har dermed færre begrensninger for hvilken løsning man kommer fram til, og man risikerer ikke å forkaste potensielt gode løsninger.

Utfordringen med den kreative prosessen er imidlertid at man bruker en annen målestokk for hva som er den optimale løsningen enn det man gjør med problemløsing. I forhold til kreativitet er derfor problemløsing mindre ambisiøs. Problemløsing setter klarere krav til graden av løsning mens målet for kreativitet er ambisjonen om den optimale løsningen. Dersom utfordringen skaper en dissonans er det kun opphøret av dissonansen som avgjør om man har funnet den beste løsningen. Sagt med andre ord er kreativitet en problemfokusert prosess mens problemløsing er løsningsfokusert.

Kreativitet er både metode og mekanisme og reflekser. Alt sammen verktøy for å oppleve magien ved å oppdage den bedre løsningen.

Høna eller egget?

http://tinyurl.com/3bszv6

Hjernen er alene

Natasha Barrett er lydkunstner med doktorgrad og prater tydelig for å overdøve det enerverende suset fra prosjektoren. Det er tirsdag og sola tyter inn gjennom det oransje glasset for å forvandle grupperom fire til en glovarm feberfantasi. Natasha forteller om utfordringene med lyd som kunstform, om teknikker hun benytter, om friheten hun oppnår ved å arbeide freelance og om hvor viktig det er å være i stand til å oppdage løsninger selv om de ikke er et resultat at den kreativ prosessen.

Vaktmesteren med ledsager tramper inn i forelesningen for å skru av radiatoren. "Her var det varmt." sier en av dem. Det er ikke varmere enn vanlig, det er ikke mindre luft enn vanlig og det er ikke mindre smart enn vanlig å bruke oransj vindusglass i et rom hvis ikke det er meningen at alt man presenterer skal være oransj. Vaktmesteren med ledsager tramper ut og alt er som vanlig.

Jeg forestiller meg at kreativtet sikkert fungerer bedre i et godt innemiljø. Kreativitet er tross alt ikke noe annet enn hjernen som arbeider for å finne løsninger. Den mest effektive måten å kvele kreativitet vil dermed være å stanse lufttilførselen, gjøre hjernen overopphetet eller å bombardere den med uvesentlige visuelle inntrykk. Her på grupperom fire er hjernen alene mot røkla.

.

En lydinstallasjon er ikke en konsert i konvensjonell forstand. Komponisten må ta høyde for at publikum beveger seg omkring. Komposisjonen må være åpen nok til at man kan komme inn i rommet på et hvilket som helst sted i stykket, samtidig som det må gi noe nytt hele tiden for å holde på det publikumet som allerede befinner seg i rommet. Det er åpenbare paralleller mellom lydkunst og arkitektur. Folk går inn og ut av ulike rom etter eget forgodtbefinnende. Liker de seg i et rom så blir de, ellers går de i et annet

.

Noen lyder har en så lik struktur at de trenger en forklaring. Ild og rennende vann er et eksemepel. Vi perseptuerer lydene ulikt etter hvordan man navngir dem. Dette er en av de får mulighetene hun har til å gi kunsten en retning. I det øyeblikket man setter ord på en lyd så setter man i gang en prosess hos lytteren. Man gir dem en inngang til lyden. Ved å navngi en lyd fjerner man litt av den dissonansen man føler når man ikke gjenkjenner den. I stedet for å vri knollen for å finne ut om man hører en bekk eller et bål så kan man, i vissheten om at det er sildrende vann, senke skuldrene og tenke på en vårdag med en bekk som klukker gjennom skogen.

Sånn er det med arkitektur også: Hvis du kommer inn i et stort, tomt og navnløst rom så begynner man ganske snart å vurdere hva slags funksjoner man kan fylle rommet med. Dersom man kommer inn på i et stort, tomt soverom så begynner man imidlertid ganske snart å planlegge hvor sengen skal stå. Så hva er det som navngir et rom?

.

Jeg tenker at lyden av ild og lyden av rennende vann ikke er så forskjellige som ordene "ild" og "vann", så tenker jeg en stund på hva som er forskjellen mellom lyden av ild og ordet "ild", og hva man tilfører lyden av ild ved å gi det navnet "ild".

Krembolle

Etterhvert som semesteret skrider fram og vi lærer stadig mer om de ulike prosessene føles det som om vi er i stand til å suge magien ut av kreativiteten slik feite mennesker suger kremen ut av en berlinerbolle.

The chicken cannon

The Federal U.S. Aviation Administration set a webpage describing one of his more ingenious devices. It was a device to test the resistance of the glass of the of airships and consisted of a tube that shot a dead chicken to the windshield of the airplane. The firing was exact and reproduced the speed with which the bird would reach the airplane in flight. Theoretically, if the windshield resisted the test of impact, then it certainly would support a collision with a bird in a real flight. Actually, the device worked perfectly, with hundreds of tests conducted in the USA.

Engineers of the RENFE (Spanish train company) who were developing a new high speed train found the website and were instantly interested in the "chicken cannon", thinking about applying the idea to test the windshields of its new hi-tech train in final phase of project. They entered contact with the US-FAA, obtained a lent cannon and they came to carry out tests.
Already in the first shot, the chicken burst the frontal glass of the train, broke the panel of instruments and the chair of the engineer, hurt two technicians and flew until the bottom of the locomotive, crashing in the back wall and leaving a deep hole in the plate.
The Spaniards were completely perplexed with the surprising and violent result. They documented the scene in detail, they produced digital photos, they recorded declarations of eyewitnesses, they drafted technical documents and they sent all the information to the US-FAA via email, asking what was what they had done badly. The American technicians studied the received documentation carefully and responded, in a dry and direct email: "Unfreeze the chicken!"



(Source: the internet)

A Doozer who doesn't Do becomes a Fraggle

One evening I received a message on my mobile saying "A Doozer who doesn't Do becomes a Fraggle". For some time I had no idea what to do with the information. It tumbled aimlessly around in my head together with other pieces of juicy (though seemingly useless) information like the cannon that was invented to shoot chickens at high-speed trains to test the windows, and the fact that sea-trout is not waterproof. However - after a while I realized that the Doozer-information would be a great theme for the project to be developed. The project now has a sense of direction though it is still under development.

This is some information about the Doozers:

"Within Fraggle Rock lives a second species of small humanoid creatures, the pudgy green ant-like Doozers. Standing only 6 inches tall (knee high to a fraggle), Doozers are in a sense anti-Fraggles; their lives are dedicated to work and industry. Doozers spend much of their time busily constructing all manner of scaffolding throughout Fraggle Rock using miniature construction equipment and wearing hardhats and work boots. No one but the Doozers themselves seem to understand the actual purpose of their intricate and beautiful constructions. Often their building is accompanied by marching songs and various doozer chants.

To ensure that they always have a steady stream of work to do, Doozers build their constructions out of an edible candy-like substance (manufactured from radishes) which is greatly enjoyed by Fraggles. They actually want the Fraggles to eat their constructions because "architecture's supposed to be enjoyed" and also so they can go on to build again. This is essentially the only interaction between Doozers and Fraggles; Doozers spend most of their time building, and Fraggles spend much of their time eating Doozer buildings, which they think taste like marshmallows. They thus form an odd sort of symbiosis."


(Source: Wikipedia. Link: http://en.wikipedia.org/wiki/Fraggle_Rock)

Trær lever evig

...og sommerfugler kan bli hundre år.

Vi blir fordelt i grupper

Vi skal være fire personer i hver gruppe slik at vi kan spille et spill som kalles "User Game". Vi snakker jo engelsk på kurset, og game kan egentlig bety både spill og lek. Problemet er bare at "User Game" verken er en lek eller et spill. User Game er et verktøy som kan brukes i en prosess. Det er en bunke med fotografier som man legger utover bordet slik at de forteller om en person (som regel om en forbruker) som skal være målgruppe for et eller annet produkt.

Vi merker fort at spillet ikke er myntet på oss. The User Game er utviklet for at tilstivnede gamle gubber fra en eller annen mobiltelefonprodusent skal få lov til å tro at de er i stand til å tenke utenfor boksen. Mens det de egentlig gjør er å flytte laminerte fotografier rundt på et møtebord mens de lager kompromisser.

På den ene siden av bordet sitter deltaker hvit og på den andre siden sitter deltaker sort. Så møtes de midt på bordet hvor alt er grått.

Forskjellen mellom fantasi og kreativitet

Når jeg tenker på fantasi ser jeg for meg en horisontal linje. En linje som løper fra venstre mot høyre og som blir til mens man ser på den. Nesten som en tekstlinje egentlig. Så lenge det ikke stilles krav til fantasien vil den fortsette i en rett linje.

Dersom det oppstår problem som bør løses eller en løsninger som bør forbedres vil det påvirke fantasien. Det står et problem midt i veien og det er ikke mulig for fantasien å slippe forbi for egen motor. For at fantasien skal kunne fortsette i sin rette linje må den altså løfte seg oppover slik at den slipper forbi problemet. For å løfte seg opp krever linjen en muskel, og denne muskelen er kreativiteten.

Kreativitet er den kraften som kreves for å løfte den horisontale linjen forbi et problem. Kreativiteten oppstår først når vi definerer en utfordring eller et behov. Idet noe oppleves som en utfordring vil det kunne oppstå kreativitet men uten motstand vil det kun oppstå fantasi. Idet problemet er forsert vil behovet for kreativitet opphøre.

Det er selve motstanden (dissonansen) som er kreativitetens næring. Uten næring vil ikke kreativiteten fungere normalt. Idet problemet er løst og dissonansen opphører vil altså kreativiteten slutte å eksistere. Den vil fortsette som fantasi som løper i en rett horisontal linje fra venstre mot høyre, og den vil fortsete i en rett linje helt til det dukker opp en ny utfordring.

Newtons første lov: Om summen av kreftene som virker på et legeme er null, har ikke legemet noen akselerasjon. Newton kunne like gjerne ha snakket om kreativitet - Dersom fantasien ikke utsettes for en utfordring vil det ikke oppstå kreativitet.

Fantasien er autonom mens kreativ trenger næring.

Loppesirkus

En loppe hopper skikkelig høyt. Ihvertfall relativt. Tyve centimeter er relativt høyt å hoppe for en loppe.

Dersom man fanger en loppe og plasserer den nedi et syltetøyglass som er lavere enn tyve centimeter vil loppen etterhvert justere hoppehøyden slik at den ikke stanger hodet i lokket. Etter en stund kan man ta av lokket uten at loppen hopper ut. Den har vent seg til begrensningene, men venner seg ikke til muligheten til å hoppe høyere igjen.

Jeg leker med tanken om å samle sammen en bråte med lopper for å starte et sirkus. Engasjere en trupp med djerve lopper og lære dem å hoppe gjennom bittesmå flammende hopperinger, gjøre akrobatiske triks på ryggen av en hest som løper i sirkler eller skyte dem ut av en kanon.

Nytte

Kreativitet kan ikke brukes til noe annet enn til å løse et problem eller forbedre en eksisterende løsning.

Den første dagen

Den første dagen snakket vi en del om hva som er kreativitet og hvordan kreativitet blir til.

Vi lærte om hvordan vi kan bruke en teknikk som heter brainstorming til å finne ut hvordan man kan få færre biler i for eksempel Kina. Hjernestorming kan brukes innenfor mindre grupper for å løse problemer, og selv om vi var nok studenter til å fylle en halv trikkevogn så klarte vi å stable på beina en stiv hjernekuling på grupperom tre. Noen ropte "rulleskøyter" og noen ropte "love" mens andre mente at det kanskje ikke var for mange biler hvis man bare kunne gjøre Kina litt større.

Deretter fikk vi høre om hvordan hjernen oppfatter uløste problemer som dissonans. Dissonans er i utgangspunktet en ubehagelig følelse som hjernen forsøker å kvitte seg med. Dersom den ubehagelig følelsen blir for sterk hender det at hjernen vår griper den første tanken som faller den inn og kaller den for en løsning. Veldig ofte er ikke dette den beste løsningen.

Vi snakket dessuten om TRIZ som er en metode for å lede prosessen fra analyse til kreativitet. Til slutt fortalte Simon om Bruce Mau og "The incomplete manifesto for growth". Det er jeg glad for at han gjorde fordi det handler om noe annet som er viktig i tillegg til kreativitet, nemlig inspirasjon og motivasjon.

Her finner du manifestet til Bruce.

Exploring Creativity

Det er høst og et splitter nytt semesteret ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Jeg er student og en gang i uken deltar jeg på et fordypningskurs som ledes av Simon Clatworthy, professor i interaksjonsdesign.

Kurset har tittelen "Exploring Creativity" og dette er meg som tenker høyt.