Forskjellen mellom fantasi og kreativitet

Når jeg tenker på fantasi ser jeg for meg en horisontal linje. En linje som løper fra venstre mot høyre og som blir til mens man ser på den. Nesten som en tekstlinje egentlig. Så lenge det ikke stilles krav til fantasien vil den fortsette i en rett linje.

Dersom det oppstår problem som bør løses eller en løsninger som bør forbedres vil det påvirke fantasien. Det står et problem midt i veien og det er ikke mulig for fantasien å slippe forbi for egen motor. For at fantasien skal kunne fortsette i sin rette linje må den altså løfte seg oppover slik at den slipper forbi problemet. For å løfte seg opp krever linjen en muskel, og denne muskelen er kreativiteten.

Kreativitet er den kraften som kreves for å løfte den horisontale linjen forbi et problem. Kreativiteten oppstår først når vi definerer en utfordring eller et behov. Idet noe oppleves som en utfordring vil det kunne oppstå kreativitet men uten motstand vil det kun oppstå fantasi. Idet problemet er forsert vil behovet for kreativitet opphøre.

Det er selve motstanden (dissonansen) som er kreativitetens næring. Uten næring vil ikke kreativiteten fungere normalt. Idet problemet er løst og dissonansen opphører vil altså kreativiteten slutte å eksistere. Den vil fortsette som fantasi som løper i en rett horisontal linje fra venstre mot høyre, og den vil fortsete i en rett linje helt til det dukker opp en ny utfordring.

Newtons første lov: Om summen av kreftene som virker på et legeme er null, har ikke legemet noen akselerasjon. Newton kunne like gjerne ha snakket om kreativitet - Dersom fantasien ikke utsettes for en utfordring vil det ikke oppstå kreativitet.

Fantasien er autonom mens kreativ trenger næring.